Jeg ser i opp.no at enkelte poltikere i kommunestyret fortsatt ikke vil gi opp drømmen om fornøyelseskjøring med snøscooter, til tross for at rådmannen anbefaler å legge ideen død. Samtidig leser jeg Storingsmelding nr 18 - Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet, og reflekterer over Mikkkjel Fønhus sine visdomsord «Helse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv».
Dette får meg til å lure på hva slags miljøprofil Oppdal kommune ønsker å være bekjent av. Ønsker de å fremme natur og friluftsliv? Ønsker de å gi mulighet for alle til å komme seg ut i fjellet og «høre» stillheten? Ønsker de å ta vare på sårbare alpine fjellområder og dyrelivet i disse? Eller ønsker de å tilby alle mulige aktiviteter, også de som bidrar – fort eller langsomt – til å forvitre denne følsomme naturen.
Dette handler ikke om å la seg styre av hyttefolket. Dette handler ikke om hyttefolket i det hele tatt selv om 1 million overnattingsdøgn i året må ha stor betydning for kommunen. Nei, dette handler først og fremst om å ta vare på naturen og de ressursene naturen gir oss, fastboende eller besøkende. Og da er fornøyelseskjøring antagelig en sak som ikke hører hjemme her. Når noen politikere hevder at løypene vil gå så langt unna hytteområdene at ingen vil høre lyden av snøscootere, synes dette som en overforenkling av problemet.
I Stortingsmeldingens kapittel 4.4 står det:
«Motorferdsel i utmark kan påvirke friluftslivet negativt på flere måter. Motoriserte fremkomstmidler skaper støy og er forurensende, og oppleves sjenerende for mange friluftslivsutøvere. For mange kan motoriserte kjøretøy og spor etter disse også oppleves som visuelle fremmedelement og utgjøre en forstyrrelse av naturopplevelsen, selv om støynivået er lavt. Det gjelder særlig i de større naturområdene, der ønsket om stillhet og ro ofte er sterkest.
I tillegg kan motorisert ferdsel både til lands og til vanns utgjøre en risikofaktor for friluftslivet. Båter, snøskutere og vannskutere i stor fart kan være en sikkerhetsrisiko for skigåere, padlende, roende og badende. Motorisert ferdsel er arealkrevende. Støy fra både motorkjøretøy, luftfartøy og motorfartøy høres over store avstander, særlig i åpent fjellterreng og på sjø/vann, og berører med det bruken av landskapet i store områder. I tillegg kan spor etter barmarkskjøretøy være synlige i flere tiår etter at kjøringen har opphørt, og redusere opplevelsen av landskapet tilsvarende lenge.
Det foreligger ingen undersøkelser som gir eksakte tall på omfanget av motorisert ferdsel i utmark. Tallet på kjøretøy har imidlertid økt betydelig de senere årene. For eksempel økte antallet registrerte snøskutere i Norge fra 54 000 til 77 000 i årene 2004 – 2014, og antall ATV fra 10 000 til nærmere 49 000 i den samme perioden. Tallene indikerer klart at det har vært en økning i motorisert ferdsel i utmark siden 2004. Også før 2004 var det en jevn økning i antall kjøretøy for bruk i utmark.
Gjennom lovendring våren 2015 er det åpnet for at kommunene kan etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøskuter. Hvilke konsekvenser etablering av snøskuterløyper vil ha for friluftslivet vil i stor grad avhenge av om snøskutere og skiløpere vil bruke de samme områdene. Mange steder vil topografiske forhold og hva som anses som attraktive naturopplevelser kunne gjøre at det er de samme områdene, løypene og turmålene som er attraktive for begge grupper. Kommunene plikter å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet ved fastsetting av snøskuterløyper. Før forslag til løyper sendes på høring skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Det er også forbudt å legge snøskuterløyper for fornøyelseskjøringverneområder og nasjonale villreinområder.»
Oppdal kommunes egen visjon er at Oppdal skal være landets beste kommune å bo og ha hytte i. For å oppfylle dette, må kommunen gjøre noen valg. Skal de tilby alt eller skal de forvalte de viktige naturressursene de har på en bærekraftig måte. I mitt hode burde valget være lett. Det er ikke verdt det!
