Området mellom Grytdalen og Gisnadalen er privat - vis hensyn

Noen av dere har sikkert lagt merke til at overgangen mellom Grytdalen og Gisnadalen nå er market Privat vei.

Dette har vært et populært område både for gående og syklende. Oppdal Næringshage har også market Grytdalen-Gisnadalen som sykkeltrasse, både med skilting og i sine kart.

Årsaken til at grunneier nå har sagt stopp til ferdsel, er at det har vært en del mislighold mht lukking av grinder og strømtråd. Området brukes som viktig beiteområde 2,5 måned hver sommer, og det er avgjørende for de som driver Fellessetra å være trygge på at buskapen holder seg på plass. I så fall kan man si at det er de få som har ødelagt for de mange.

Det er viktig å presisere at allemannsretten ikke gjelder for dette område siden det har status som dyrkamark og beiteområde. Grunneieren er derfor i sin fulle rett.

Oppdal Næringshage vil ta ned sykkelskiltene før 1. juli. Næringshagen har også sagt de vil gjøre en befaring i området for å se på mulig alternative trasse.

Vedr brøyting vinteren 2017

Som kjent er arbeidet med brøyting av Grytdalsveien denne vinteren tatt overav Ola K. Gorseth.

Gjennom dette mistet 35 hytter også sitt private tilbud om brøyting fram til hytta (stikkveiene).

 Brøyting av stikkveiene er en privat avtale mellom den enkelte hytteeier og brøyter som hverken Grytdalsveien eller hytteeierforeningen har noe ansvar for, men styret i hytteeierforeningen har fått til en avtale med Gorseth om å brøyte stikkveiene, noe alle 35 hytteeiere har gitt aksept for. Det er mange fordeler med at den som brøyter stikkveiene også har Grytdalsveien. Bla har hytteeiere lenger inn i dalen fått til en privat ordning med forlenget brøyting på forespørsel.

 Å ta over brøyting av stikkveiene etter at den første snøen har lagt seg, er krevende. Gorseth har ikke fått anledning til å inspisere aktuelle områder mht slamkummer, blomsterbed, forstøtningsmurer etc, samtidig som enkelte hytteeiere ikke har fått satt opp tilstrekkelig med brøytestikker.

 Denne vinteren blir derfor å betrakte som en innkjøringsperiode, og vi ber om at alle viser litt tålmodighet og toleranse for den jobben som gjøres. Å brøyte innover i Grytdalen kan være svært krevende når det fokker som verst.

 Ta gjerne direktekontakt med Gorseth når du skal på hytta og hvordan du vil ha det hvis du har spesielle behov. Det kan være greit for han å vite slik at han får gjort forholdene så gode som mulig når du kommer.

Status brøyting 02.12

Det er mye snø og vind i Grytdalen i dag og det gledelige med det er at julesnøen er i ferd med å legge seg. 

Dessverre har Ola Gorseth, som har tatt over brøyting av veien,  skadet fresen sin og han har derfor måttet hente ny i dag. Han har fått noen andre til å brøyte Grytdalsvegen og parkeringsplassene, men kan være litt usikkert når dette blir gjort. 

Men for de som har avtale med Ola om brøyting av stikkveier er det nok stor sannsynlighet for at stikkveien ikke blir brøytet før senere i kveld.
 
Ola kan nås på telefon +47 952 48 081, og det enkleste for å sjekke status er å ringe ham.

Gir ikke opp scooterdrømmen

Jeg ser i opp.no at enkelte poltikere i kommunestyret fortsatt ikke vil gi opp drømmen om fornøyelseskjøring med snøscooter, til tross for at rådmannen anbefaler å legge ideen død. Samtidig leser jeg Storingsmelding nr 18 - Friluftsliv, Natur som kilde til helse og livskvalitet, og reflekterer over Mikkkjel Fønhus sine visdomsord «Helse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv».

Dette får meg til å lure på hva slags miljøprofil Oppdal kommune ønsker å være bekjent av. Ønsker de å fremme natur og friluftsliv? Ønsker de å gi mulighet for alle til å komme seg ut i fjellet og «høre» stillheten? Ønsker de å ta vare på sårbare alpine fjellområder og dyrelivet i disse? Eller ønsker de å tilby alle mulige aktiviteter, også de som bidrar – fort eller langsomt – til å forvitre denne følsomme naturen.

Dette handler ikke om å la seg styre av hyttefolket. Dette handler ikke om hyttefolket i det hele tatt selv om 1 million overnattingsdøgn i året må ha stor betydning for kommunen. Nei, dette handler først og fremst om å ta vare på naturen og de ressursene naturen gir oss, fastboende eller besøkende. Og da er fornøyelseskjøring antagelig en sak som ikke hører hjemme her. Når noen politikere hevder at løypene vil gå så langt unna hytteområdene at ingen vil høre lyden av snøscootere, synes dette som en overforenkling av problemet.

I Stortingsmeldingens kapittel 4.4 står det:
«Motorferdsel i utmark kan påvirke friluftslivet negativt på flere måter. Motoriserte fremkomst­midler skaper støy og er forurensende, og opple­ves sjenerende for mange friluftslivsutøvere. For mange kan motoriserte kjøretøy og spor etter disse også oppleves som visuelle fremmedele­ment og utgjøre en forstyrrelse av naturopplevel­sen, selv om støynivået er lavt. Det gjelder særlig i de større naturområdene, der ønsket om stillhet og ro ofte er sterkest.

I tillegg kan motorisert ferdsel både til lands og til vanns utgjøre en risikofaktor for friluftslivet. Båter, snøskutere og vannskutere i stor fart kan være en sikkerhetsrisiko for skigåere, padlende, roende og badende. Motorisert ferdsel er areal­krevende. Støy fra både motorkjøretøy, luftfartøy og motorfartøy høres over store avstander, særlig i åpent fjellterreng og på sjø/vann, og berører med det bruken av landskapet i store områder. I tillegg kan spor etter barmarkskjøretøy være syn­lige i flere tiår etter at kjøringen har opphørt, og redusere opplevelsen av landskapet tilsvarende lenge.

Det foreligger ingen undersøkelser som gir eksakte tall på omfanget av motorisert ferdsel i utmark. Tallet på kjøretøy har imidlertid økt bety­delig de senere årene. For eksempel økte antallet registrerte snøskutere i Norge fra 54 000 til 77 000 i årene 2004 – 2014, og antall ATV fra 10 000 til nærmere 49 000 i den samme perioden. Tallene indikerer klart at det har vært en økning i motori­sert ferdsel i utmark siden 2004. Også før 2004 var det en jevn økning i antall kjøretøy for bruk i utmark.

Gjennom lovendring våren 2015 er det åpnet for at kommunene kan etablere løyper for fornøy­elseskjøring med snøskuter. Hvilke konsekven­ser etablering av snøskuterløyper vil ha for fri­luftslivet vil i stor grad avhenge av om snøskutere og skiløpere vil bruke de samme områdene. Mange steder vil topografiske forhold og hva som anses som attraktive naturopplevelser kunne gjøre at det er de samme områdene, løypene og turmålene som er attraktive for begge grupper. Kommunene plikter å ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet ved fastsetting av snøskuterløyper. Før forslag til løyper sendes på høring skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensom­rådet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsom­rådene der løypene planlegges, og vurdere betyd­ningen av disse områdene opp mot øvrige frilufts­livsområder i kommunen. Det er også forbudt å legge snøskuterløyper for fornøyelseskjøringverneområder og nasjonale villreinområder.»

Oppdal kommunes egen visjon er at Oppdal skal være landets beste kommune å bo og ha hytte i. For å oppfylle dette, må kommunen gjøre noen valg. Skal de tilby alt eller skal de forvalte de viktige naturressursene de har på en bærekraftig måte. I mitt hode burde valget være lett. Det er ikke verdt det!

hovardst@pvv.org

Nyhet på opp.no i dag. 

Nå mener rådmannen at også Skardalen-Grytdalen er så konfliktfylt at det ikke kan legges en løype i dette området uten at det går utover viktige interesser.
(Kilde: WIkimedia - Snowmobile tracks.jpg)

(Kilde: WIkimedia - Snowmobile tracks.jpg)

Det vises til både reindriftsnæringen, kostnad ved full utredning og mange bekymringsbrev fra hytteiere og frluftsinteresserte. Hytteforeningen var jo en av de som meldte sin bekymring, og foreløpig virker det som vi er blitt hørt. 

Dette er rådmannens innstilling, og det skal nå til politisk behandling. så styret vil følge med på saken fremover til den er endelig avklart.